Aortadisseksjon

Aortadisseksjon innebærer at veggen i blodåren som kommer ut av hjertet blir ødelagt. (Aortaens indre lag, Intima), slik at blodet kommer seg inn mellom det indre og det ytre laget av aortaveggen. Bruddet utvider seg deretter og fører til at lagene i åreveggen deler seg og det utvikler seg en falsk blodåre (Falsk Lumen). Dette blodet som befinner seg mellom disse lagene, vil flyte parallelt med den ekte blodåren.

Denne tilstanden (Vaskulær ruptur) er delt inn i type A og type B. Begge tilstandene er livstruende og krever øyeblikkelig behandling.

Aortadisseksjon type A (AD A) er den mest alvorlige tilstanden, og det er ingen tid å miste. Det betegnes når bruddet i åreveggen oppstår mellom hjertet og aortabuen. Halvparten av de som rammes når aldri frem til sykehuset, men om disseksjonen blir oppdaget i tide til at en operasjon kan utføres, så er sjansene store for at pasienten overlever, og hindre store skader på hjertet og aortaklaffen.

Aortadisseksjon type B (AD B) er når bruddet i åreveggen er etter aortabuen. Operasjon blir vurdert hvis bruddet hindrer blodtilførselen til vitale organer, ellers behandles denne tilstanden med kraftig medisinering.

Aortadisseksjon kan oppstå spontant, men det er flere underliggense risikofaktorer. Skader på aortaklaffen, genetiske bindevevssykdommer som Marfans Syndrom eller Loeys-Dietz, høyt blodtrykk, arvelige sykdommer, kraftige støt, som ved strømgjennomgang, traumer som ved trafikkulykker som forårsaker kraftig økning i blodtrykket kan representere risikofaktorer.

Forekomst aortadisseksjon

I følge Sahlgrenska universitetssykehus hjemmeside: «Av de som rammes av Aortadisseksjon er ca 60% menn med en gjennomsnittsalder på 65 år. Forekomsten er mellom 2 og 3,5 personer pr 100.000 innbyggere pr år.

Det finnes ingen tilgjengelig statistikk på overlevende med aortadisseksjon. Men et anslag er at det er mellom 300 og 500 mennesker som lever med aortadisseksjon i Norge.

Aortaaneurisme

Aortaaneurisme kan være en livstruende tilstand hvis det ikke oppdages i tide. Bindevevet i aortaen har svakheter eller er brutt ned. Der hvor åreveggen er svakest danner det seg en pose (Brokk) med blod som kan sprekke hvis den blir for stor. Vanligvis er det ingen tegn eller symptomer. En aortaaneurisme kan utvikle seg til en aortadisseksjon. Brokken kan opereres hvis den blir oppdaget i tide. Selv om legene i dag blir flinkere og flinkere til å redde liv, så er dødeligheten svært høy som følge av sprukken aortaaneurisme.

Å leve med diagnosen – hvordan påvirkes hverdagen

Det er helt individuelt hvordan livet blir påvirket av diagnosen. Det hele er avhengig av om diagnose bæreren har fått noen følgeskader av operasjonen eller disseksjonen. Alder og fysikk er også avgjørende faktorer. De ter også avgjørende om det er en type A eller type B.

På et generelt grunnlag kan de sies at alle som lever med en disseksjon må ha livslang medisinering for å kontrollere blodtrykket og holde det så lavt som mulig. Det kreves også en livslang overvåkning av aortaen ved hjelp av ultralyd, CT eller MR scanning.

Når det er en skade på hovedpulsåren som betyr at den er følsom for trykkøkninger, så vil de som har det bli tvunget inn i en livsendring, til et mer nedstresset livsstil. Tunge løft, sport og aktiviteter som utsetter kroppen for slag eller kraftige økninger i blodtrykket, må kanskje reduseres eller kanskje til og med unngås.

Med AD-A kan det være skader på hjertet og aortaventilen. Uavhengig av type A eller B kan det være følgedisseksjoner i andre blodkar, slik at det da kan dreie seg om helt andre begrensninger for diagnose bæreren. Skader som oppsto under operasjonen kan også påvirket livet i etterkant.